 |
| This piece is part of the show "News Letters" Silkscreen on metall 150x150cm "Kranene er mitt viktigste symbol på vår tid den representerer opp- bygging og nedrivning. En som river ned fortiden og bygger opp framtiden.” |
Tuesday, May 29, 2012
WEAPONS OF MASS CONSTRUCTION
Thursday, May 24, 2012
Street artists & art in our time. 2012
Today, I feel old. Not cause of my age, but because of I have followed an phenomenon from its early steps; Illegal and banned, angry and strong, rebel some might say, to the rise and fame, well deserved and highly visible as the visual language of our time-into commercialism and the angry rebel was gone, instead of FUCK YOU it was SEE WHAT I CAN DO. Museeum shows, books, galleries has come and gone.
Today I feel old cause I read in the paper that my little home towns museeum of the city, Oslo Museum, is organizing guided tours to see this wave that moved through the early 1980 into the ´90 and is reacing into the 2000 with other objectives than when it started. What am I talking about; street art.
Today I am fighting labels. I am an artist, street art or art in the galleries; its art!
Today I heard a man on the radio say that Norways first Street Art Gallery is opening. This is a truth with modifications. Martyn Reed, the man behind NuArt is opening a gallery; Reedprojects Gallery. A gallery dedicated in their own words; to contemporary art, that will be focusing on work influenced by Street Art, urbanism, street culture, illustration, graffiti, alternative subcultures, pop culture and beyond. The radio show went on to interview the respected art critic Trond Borgen he wasn´t trilled about this new gallery and that stated that street art belongs in the streets. I agree. Let there be no doubt. Street art is only street art in the streets. However, Reedprojects does not claim to be a street art gallery, its are a gallery.
As an artist I hope that as many people as possible has the oppertunity to see my production as a whole. It is important to me that you not only read one sentence of my work, but the whole book, to use a writers metaphor. It is vital to understand an artists points of view, an artist that is moving through time, with new perspectives and first hand accounts of historic events, and to be able to do that the whole productions must be available to be seen. The galleries is one of the institutions that is taking on this job. Reed has made Street Art available and visable through his knowledge and passion for the work. If anyone can represent these artists he can. My hope is that we stop using these labels and focus on the art that is presented. Art is art, as I claim there is no bad art, cause if it is bad, it is not art.
I am not a what you call objective on the matter of street art. I found my place in this post graffiti movement in the early ´90 in San Francisco and New York, I was called a pioneer, rebel, criminal, I have been stopped by the LAPD, SFPD and FBI- at the same time I have been awared grants from the state for this so called illegal artform. I also made a show in 2011 that some called a street art show, I called it a street art documentation. I WANT OUT filled Ølhallene @ TouScene with documentation and recreation of the earliest work of street art that was to be seen in the streets of Oslo in the ´90 and 2000.
Today I feel old, but also somewhat aware of the history of street art and art. Drop the labels, inquire about the artists production as a whole, spend time with the work, see beyond the hype and prices. Put the work into your perspective of how you see the world, is it the same as the artist, or radically different? Street art was a rebel, its artists rejects. These artists that used/use the city as a canvas has something in common, they create a new reality in creating a new envirorment. They have something to say, and a need to say it that they put art before risks. If we were to only see their work in the streets we would miss the last chapters of their book. I welcome rejects anyday, anywhere.
Today I feel old cause I read in the paper that my little home towns museeum of the city, Oslo Museum, is organizing guided tours to see this wave that moved through the early 1980 into the ´90 and is reacing into the 2000 with other objectives than when it started. What am I talking about; street art.
Today I am fighting labels. I am an artist, street art or art in the galleries; its art!
Today I heard a man on the radio say that Norways first Street Art Gallery is opening. This is a truth with modifications. Martyn Reed, the man behind NuArt is opening a gallery; Reedprojects Gallery. A gallery dedicated in their own words; to contemporary art, that will be focusing on work influenced by Street Art, urbanism, street culture, illustration, graffiti, alternative subcultures, pop culture and beyond. The radio show went on to interview the respected art critic Trond Borgen he wasn´t trilled about this new gallery and that stated that street art belongs in the streets. I agree. Let there be no doubt. Street art is only street art in the streets. However, Reedprojects does not claim to be a street art gallery, its are a gallery.
As an artist I hope that as many people as possible has the oppertunity to see my production as a whole. It is important to me that you not only read one sentence of my work, but the whole book, to use a writers metaphor. It is vital to understand an artists points of view, an artist that is moving through time, with new perspectives and first hand accounts of historic events, and to be able to do that the whole productions must be available to be seen. The galleries is one of the institutions that is taking on this job. Reed has made Street Art available and visable through his knowledge and passion for the work. If anyone can represent these artists he can. My hope is that we stop using these labels and focus on the art that is presented. Art is art, as I claim there is no bad art, cause if it is bad, it is not art.
I am not a what you call objective on the matter of street art. I found my place in this post graffiti movement in the early ´90 in San Francisco and New York, I was called a pioneer, rebel, criminal, I have been stopped by the LAPD, SFPD and FBI- at the same time I have been awared grants from the state for this so called illegal artform. I also made a show in 2011 that some called a street art show, I called it a street art documentation. I WANT OUT filled Ølhallene @ TouScene with documentation and recreation of the earliest work of street art that was to be seen in the streets of Oslo in the ´90 and 2000.
Today I feel old, but also somewhat aware of the history of street art and art. Drop the labels, inquire about the artists production as a whole, spend time with the work, see beyond the hype and prices. Put the work into your perspective of how you see the world, is it the same as the artist, or radically different? Street art was a rebel, its artists rejects. These artists that used/use the city as a canvas has something in common, they create a new reality in creating a new envirorment. They have something to say, and a need to say it that they put art before risks. If we were to only see their work in the streets we would miss the last chapters of their book. I welcome rejects anyday, anywhere.
Friday, May 18, 2012
NEW SERIES OF PAINTINGS
Through working I have created symbols that I use over and over again, symbols like cranes, letters, trees, words, circles, norweigan skiers etc. These paintings are a collection of these symbols. The top one is available at Galleri Hernik Gerner for the show starting 26/5 2012. The other ones are already sold through Galleri Sult. Mixed media on canvas 60x120cm.
Monday, May 14, 2012
Kunsten bak terrorens maske
Debatten om kunst som om 22/7 har stort sett dreiet seg om advarseler om å ikke å skape noe rundt tema. I Aftenposten på lørdag 13. mai skriver Kjetil Røed en viktig artikkel om kunst og 22/7. Artikkelen er foreløpig ikke på nettet, her er noen av hans poeng:
Kunsten bak terrorens maske
Hvorfor vente med å lage kunst etter 22. juli? Det er nå vi trenger den.
"Siden 22 Juli har mengden om stoff om terroraksjonen vært overveldene. Under rettsaken mot Behring Breivik er den ytterlige forsterket. Den journalistiske dekningen av saken er vikitg, men perspektivene vi presenteres for, er strengt tatt ganske like. Så hvorfor skal ikke kunst kunne "dekke" saken? Det aner meg at kunst er forbundet med skjønnhet, eller at det er avansert underholdning, sniker seg inn her. Men det er verken som vakker eller underholdning kunst kan spille en rolle i vårt forhold til 22. juli. Kunst kan bidra til å gi oss andre måter å tenke over saken på. Tilnærminger som vi ellers, gjennom andre medier, ikke vil få tilgang til. Gjennom kunstneriske bearbeidelser kan vi få tilgang til oppfatninger som ellers ville bli uartiklulert. Kunst som adresserer noe traumatisk, er god når den fungerer som et instrument for å tenke gjennom hva som er skjedd...
...Å tenke er ikke alltid behagelig, men det er akkurat det vi må gjøre når vi utsettes for en begivenhet. Her er kunsten en essensiell oppgave."
Røed påpeker også at de verken rundt dette viktige og sensetive tema har stort sett vært behagelige, det er jeg enig i. Jeg er også enig i at tiden er inne for å skape verk som er mindre behagelige og som sier noe om det samfunnet vi lever i.
Dette er verket "Delt forside" som er mitt bidrag til Høstutstillingen 2012, det er den orginale forsiden av New York Post som valgte å dele forsiden i tre deler den 23. juli. Oslo terror får en del, en hund som gjødde seg ihjel en annen og at Arnold Schwarzenegger ikke vil betale sin kone i skilsmisse er viet en like stor plass.
Kunsten bak terrorens maske
Hvorfor vente med å lage kunst etter 22. juli? Det er nå vi trenger den.
"Siden 22 Juli har mengden om stoff om terroraksjonen vært overveldene. Under rettsaken mot Behring Breivik er den ytterlige forsterket. Den journalistiske dekningen av saken er vikitg, men perspektivene vi presenteres for, er strengt tatt ganske like. Så hvorfor skal ikke kunst kunne "dekke" saken? Det aner meg at kunst er forbundet med skjønnhet, eller at det er avansert underholdning, sniker seg inn her. Men det er verken som vakker eller underholdning kunst kan spille en rolle i vårt forhold til 22. juli. Kunst kan bidra til å gi oss andre måter å tenke over saken på. Tilnærminger som vi ellers, gjennom andre medier, ikke vil få tilgang til. Gjennom kunstneriske bearbeidelser kan vi få tilgang til oppfatninger som ellers ville bli uartiklulert. Kunst som adresserer noe traumatisk, er god når den fungerer som et instrument for å tenke gjennom hva som er skjedd...
...Å tenke er ikke alltid behagelig, men det er akkurat det vi må gjøre når vi utsettes for en begivenhet. Her er kunsten en essensiell oppgave."
Røed påpeker også at de verken rundt dette viktige og sensetive tema har stort sett vært behagelige, det er jeg enig i. Jeg er også enig i at tiden er inne for å skape verk som er mindre behagelige og som sier noe om det samfunnet vi lever i.
Dette er verket "Delt forside" som er mitt bidrag til Høstutstillingen 2012, det er den orginale forsiden av New York Post som valgte å dele forsiden i tre deler den 23. juli. Oslo terror får en del, en hund som gjødde seg ihjel en annen og at Arnold Schwarzenegger ikke vil betale sin kone i skilsmisse er viet en like stor plass.
 |
| Mitt bidrag til Høstustillingen 2012 Tittel; Delt forside Medium; Avisforsiden på New York Post 23. Juli 2011 |
Sunday, May 13, 2012
Thursday, May 10, 2012
The Blind Art Collector
Fran Libowitz on how our time could be called "the blind art collector". I agree and love it!
Fran Lebowitz on News
1:47 into this video Fran Lebowitz has some great words about what news has become in our time!
Tuesday, May 8, 2012
NEWS LETTERS
| New Paintings for the show News Letters: Click on the images to view them in a larger scale!  |
| "Work of art" 60x60 oil om Canvas |
 |
| "Life" 150x150 rust and spraypaint on canvas |
Monday, April 23, 2012
Roses and terror
These days the trail against Anders Behring Breivik is ongoing. When the terror of 22/7 happened this summer the Norwegians responded with roses placed all over Oslo. And now the it is happening again. Roses can be found on corners, on a street sign and especially out side the court house. I made this silkscreen after the attachs as a tribute to the Norwegian peoples ability to respond to this tragedy with humanity and diginity. In the silkscreen; Hello my name is Norwegian, I added the rose into the axe of our national symbol.
Here is a video that shows a group of people studying the reactions to terror.
Here is a video that shows a group of people studying the reactions to terror.
 |
| Hello my name is Norwegian. |
Sunday, April 22, 2012
Street Art vs Blogging 2012
I have been asked over and over againg by journalists and artlovers: What will be the next street phenomenon now that street art is almost always commercialized? And my answer has always been; BLOGS. This norwegian artical in Klassekampen touches upon the importance of blogs and street power.
Saturday, April 21, 2012
The value of ART; The paradox, the challenge, the dilemma.
I have done alot to live a life that is to the best interest of the earth we live on. I live and work in the same space. I use recycled materials as much as I can. I go looking for things to use in my art in containers, in nature and on the streets. I am artist who has recieved respect and great oppertunities and at the same time made a good living of my art for over 10 years. That is until now. The last two years I have used the income I made from the past 5 years. That account that is slowly but surely being emptied to make new art projects.
I feel the sadness and a sense of failure when I spend this money, hoping to be able to fund new art with the sale of art made in the present. A paradox that presents itself because of the timing is that I think I am making the best work of my carrier at this point. Work that holds its own. Is arts value its ability to hold time or money? I belive that art is only art if it holds the test of time.
I am aware of the ups and downs in an artist career. I am aware of the crack in the words economy. I am aware that artsales in Norway, were I primarely sell my work, has declined since 2007. I am aware of the shame related to the topic of little money in our world. I am aware that money and value is two different things. I am aware that I define my success. I always return to my belief in the work I am doing. I belive in it. I belive it is important! Maybe its value is not discovered now, but maybe someday in the future. Or maybe it is valued now through the eyes of the once I never meet, but has met the work. This is important, cause history has proven that the art we values most in our time was never valued in it´s present.
I think it is important to share this side of being what the world has named; artist. It is a job that I humbly do, its a job that is different than most, it is a job that entails making works that might be imortant in the future. I believe the artists role is to take a good look at the world and report back and with that I hope to give the world a little more conscious. I know I am an artist who can do large and meaningful artprojects even though I loose money doing it. I hope I am person who can look beyond money and when I look at my own value as a human being.
I know (from an artproject I made) that there might be hope in my future I am unaware of. With that in mind I enter my studio with some difficulty finding that outbreath that proves that hope has entered my future. And that will surely be part of the work I am making as you read this and that might be valued after I am gone.
I am aware of the ups and downs in an artist career. I am aware of the crack in the words economy. I am aware that artsales in Norway, were I primarely sell my work, has declined since 2007. I am aware of the shame related to the topic of little money in our world. I am aware that money and value is two different things. I am aware that I define my success. I always return to my belief in the work I am doing. I belive in it. I belive it is important! Maybe its value is not discovered now, but maybe someday in the future. Or maybe it is valued now through the eyes of the once I never meet, but has met the work. This is important, cause history has proven that the art we values most in our time was never valued in it´s present.
I think it is important to share this side of being what the world has named; artist. It is a job that I humbly do, its a job that is different than most, it is a job that entails making works that might be imortant in the future. I believe the artists role is to take a good look at the world and report back and with that I hope to give the world a little more conscious. I know I am an artist who can do large and meaningful artprojects even though I loose money doing it. I hope I am person who can look beyond money and when I look at my own value as a human being.
I know (from an artproject I made) that there might be hope in my future I am unaware of. With that in mind I enter my studio with some difficulty finding that outbreath that proves that hope has entered my future. And that will surely be part of the work I am making as you read this and that might be valued after I am gone.
 |
| Silketrykk av Jannik Abel |
Wednesday, April 18, 2012
I GRENSELAND
Kunstplass 5 showed this wallpiece by me in April 2012 and Margareta Stølen showed some amazing drawings. Olav Ryes Plass 5 at Grunerløkka in Oslo. Virtualwallword wrote about the show, you can read and see images here.
Wallpiece by me.Title; Humannen (den nordnorske versjonen av det engelske ordet Human)
Helt i grenseland Om feministisk teori i møte med kunsten av Charlotte Myrbråten Seksualitet og kjønn har vært helt sentralt i arbeidet fram mot denne utstillinga og kanskje kan disse arbeidene leses som forstyrrelser i forhold til hvordan vi til daglig møter den passive kvinnekroppen på store reklameflater, moteblader eller på db.no. Begjær, politikk og kjønnskamp er sentralt i vestlig kulturhistorie og spesielt i den feministiske kunsthistorien. Enten det handler om språk, kunst eller teater. Feministisk kunstteori har vært opptatt av å se på hva slags kjønna strukturer som kan ligge bak et verk og hvordan verket griper inn i den rådende ideologien. Men mye mer enn en kritikk av maskulin kultur har feministisk kunstteori historisk vært opptatt av å fremheve kvinners kulturer og skape nye arbeider hvor kvinner framstilles annerledes. Og ute av posisjonen som objekt, men inn i en egen aktiv subjektsposisjon. Feministisk kunstteori fokuserer på grunnleggende kulturell representasjon av kvinner. Gjennom feministisk teori er undertrykkelse på flere områder i samfunnet blitt kartlagt, samtidig er det vel så viktig å utviklestrategier for hvordan kvinner kan ”heve sine stemmer” og bruke kunsten til å reflektere over egne erfaringer og egen kropp. En av de viktigste oppgaven til feministisk kunst bør være å sprenge vår trange kjønnsdiskurs, og åpne for flere måter å være kvinne på.
 |
| Drawing by Margareta Stølen |
Helt i grenseland Om feministisk teori i møte med kunsten av Charlotte Myrbråten Seksualitet og kjønn har vært helt sentralt i arbeidet fram mot denne utstillinga og kanskje kan disse arbeidene leses som forstyrrelser i forhold til hvordan vi til daglig møter den passive kvinnekroppen på store reklameflater, moteblader eller på db.no. Begjær, politikk og kjønnskamp er sentralt i vestlig kulturhistorie og spesielt i den feministiske kunsthistorien. Enten det handler om språk, kunst eller teater. Feministisk kunstteori har vært opptatt av å se på hva slags kjønna strukturer som kan ligge bak et verk og hvordan verket griper inn i den rådende ideologien. Men mye mer enn en kritikk av maskulin kultur har feministisk kunstteori historisk vært opptatt av å fremheve kvinners kulturer og skape nye arbeider hvor kvinner framstilles annerledes. Og ute av posisjonen som objekt, men inn i en egen aktiv subjektsposisjon. Feministisk kunstteori fokuserer på grunnleggende kulturell representasjon av kvinner. Gjennom feministisk teori er undertrykkelse på flere områder i samfunnet blitt kartlagt, samtidig er det vel så viktig å utviklestrategier for hvordan kvinner kan ”heve sine stemmer” og bruke kunsten til å reflektere over egne erfaringer og egen kropp. En av de viktigste oppgaven til feministisk kunst bør være å sprenge vår trange kjønnsdiskurs, og åpne for flere måter å være kvinne på.
Friday, April 13, 2012
HOW IT IS
“Your own acts tell the world who you are and what kind of society you think it should be.”
— Ai Weiwei
— Ai Weiwei
Tuesday, April 10, 2012
Stammen
I plan to put this tree
into this gallery:
for the exhibiton NEWS LETTERS opening October 18 2012.
into this gallery:
for the exhibiton NEWS LETTERS opening October 18 2012.
Friday, March 30, 2012
Artist Statement for NEWS LETTERS
Prosjektbeskrivelse av utstillingen ”News Letters” av Jannik Abel som åpner på Kunstverket 18okt 2012.
”News Letters” er en utstilling som setter søkelyset på en av de viktiste nyhetene i vår tid; for første gang i menneskets historie bor det flere mennesker i byene enn på landet. Med globalt fokus ser vi befolkningsvekst og befolkningstetthet som går på bekostning av livskvalitet fordi kommersielle interesser går foran menneskelige behov. I denne utstillingen blir kunstens rolle å være en nyhetsbærer om globale temaer.
Uten ytringsfriheten hadde hverken media eller kunsten hatt grobunn. På denne måten er de linket tett opp til hverandre. En av de viktigste kunstneren i vår tid, Ai Weiwei, bruker ytringsfriheten med sin sosial, politiske og kulturelle kritikk som har blitt forsøkt stillnet av kinesiske myndigheter og pålagt forbud mot ytring. Det sier hvor viktig kunsten kan være som et verktøy får å spre informasjon. Mark Fowler tidligere leder av the Federal Communications Commission har sagt: ”Hva som er av offentlig interesse er det som det offenlige er interessert i.” Jeg ønsker å utfordre og utforske dette, ved å presentere fakta gjennom dokumentasjon og kunstneriske tolkninger av globale strømninger. I vår tid med sosiale medier er det lettere enn noen gang å påvirke hva det offentlige er interessert i. Dette ser jeg også på som kunstens rolle i vår tid. Som en visuell påminnelse om hvilket samfunn vi er del av og hvilken retning vi begever oss mot. ”News Letters” er en visuell presentasjon av vår tid og framtid. Dokumentasjon og tolkning med fokus på ytringsfrihet, identitet, natur vs menneskeskapt, nedriving og oppbyggning.
”News Letters” er en utstilling som setter søkelyset på en av de viktiste nyhetene i vår tid; for første gang i menneskets historie bor det flere mennesker i byene enn på landet. Med globalt fokus ser vi befolkningsvekst og befolkningstetthet som går på bekostning av livskvalitet fordi kommersielle interesser går foran menneskelige behov. I denne utstillingen blir kunstens rolle å være en nyhetsbærer om globale temaer.
Uten ytringsfriheten hadde hverken media eller kunsten hatt grobunn. På denne måten er de linket tett opp til hverandre. En av de viktigste kunstneren i vår tid, Ai Weiwei, bruker ytringsfriheten med sin sosial, politiske og kulturelle kritikk som har blitt forsøkt stillnet av kinesiske myndigheter og pålagt forbud mot ytring. Det sier hvor viktig kunsten kan være som et verktøy får å spre informasjon. Mark Fowler tidligere leder av the Federal Communications Commission har sagt: ”Hva som er av offentlig interesse er det som det offenlige er interessert i.” Jeg ønsker å utfordre og utforske dette, ved å presentere fakta gjennom dokumentasjon og kunstneriske tolkninger av globale strømninger. I vår tid med sosiale medier er det lettere enn noen gang å påvirke hva det offentlige er interessert i. Dette ser jeg også på som kunstens rolle i vår tid. Som en visuell påminnelse om hvilket samfunn vi er del av og hvilken retning vi begever oss mot. ”News Letters” er en visuell presentasjon av vår tid og framtid. Dokumentasjon og tolkning med fokus på ytringsfrihet, identitet, natur vs menneskeskapt, nedriving og oppbyggning.
Subscribe to:
Posts (Atom)